Allerede i Bibelens første kapittel ser vi hvordan Gud setter en rytme for livet. Vi kan lese om hvordan han skiller mellom dag og natt og hvordan arbeid blir avløst av hvile. I tiden vi lever i nå kan vi også se en rytme for livet – en rytme som ikke er skapt av Gud, men er formet av pushvarsler, streaks og uendelig scrolling.  

Jonathan Haidt, en anerkjent sosialpsykolog og forfatter av boka «Generasjon angst», viser til hvordan den gjennomsnittlige ungdom får rundt 192 varsler på mobiltelefonen sin hver dag. Dette tilsvarer ca. 11 varsler i timen i våken tid – med andre ord omtrent ett varsel hvert femte minutt.

Selv jobber jeg med barn og ungdom i kirkelig sammenheng og er nærmest daglig tett på ungdom. Da jeg spurte de hvor mange dager med streaks, altså daglig snapping frem og tilbake med en venn, de hadde på rad, fikk jeg tilbakemeldinger som varierte fra 300 til over 1300 dager i strekk. 1300 dager tilsvarer ca. 3 år og 7 måneder. 3 år og 7 måneder uten en eneste dag med pause. En annen ungdom fortalte at hun den siste uken hadde brukt 40 timer på telefonen, hvorav halvparten var på TikTok. 

Det er ikke tilfeldig. Mange av de største plattformene er bygget opp uten naturlige stoppesignaler. Innholdet tar ikke slutt – det finnes ingen siste side og ingen innebygget pause. Disse funksjonene, utviklet av globale teknologiselskaper, er ikke bare tekniske løsninger. De er med å skape en form for rytme i livet, en rytme som er preget av avbrytelser, umiddelbar respons og kontinuitet uten hvile. 

Nettopp her oppstår spenningen, for denne rytmen står i kontrast til den livsrytmen vi møter i Bibelen. En rytme av arbeid og hvile, tale og stillhet, handling og venting. Spørsmålet er ikke først og fremst om vi har rytmer i livet, men hvem eller hva som setter dem og hva de forteller oss om det å være menneske.

Etter hvert som tiden har gått, har forskningen vist oss at mye av designet vi finner i dagens teknologi er skadelig for våre barn og unge. Barn og unge trenger faste rytmer for å utvikle seg godt. Nok søvn, pauser uten digital distraksjon, tid til å konsentrere seg og muligheten til å hvile. Dette gjenspeiler påfallende det vi ser Gud allerede har løftet frem i Bibelen. Dag og natt gir kroppen hvile og aktivitet i balanse. Hviledagen, sabbaten, minner oss om å stoppe opp, være til stede i livet med menneskene man er glade i og å hente ny styrke. Uten bevisste valg fra oss foreldre vil teknologien bidra til å sette rytmen i barnas liv – en rytme som ikke alltid er til det beste.

Å sette rammer for hvordan og når man bruker teknologien handler derfor ikke alene om verktøyet i seg selv, men om det å være et menneske skapt i Guds bilde. Gjenspeiler vårt og våre barns bruk av teknologien Guds gode skaperplan for oss? Gud er en Gud for hele mennesket, i alle aspekter av våre og våre barns liv – også det digitale. La oss derfor være bevisste på at han også her har gode tanker for oss, både når det gjelder skjermtid og innhold, men også i møte med det dypere anliggende; hvilken rytme han har for oss som mennesker i møte med livet.

Trine Furu-Borgen
Barn, Tro & Medier