O jul med din glede?  

Hvilke følelser kommer opp i deg når du begynner å se pepperkaker, julebrus og advents-kalendre i butikkene i oktober?  

Kjenner du på den barnlige gleden og forventning? På stemning og kos som skal komme? Eller på overveldende stress og følelse av nederlag? 

Det er nok litt ulikt i oss alle. Og kanskje du kjenner på litt av hvert.  

Personlig så må jeg si at førjul, advent, høytid og romjul er en herlig berg-og-dal-bane-tur. Det begynner med avsmak i oktober av å se kakemenn og julebrus. Kjære tid, må vi starte så tidlig? Samt blande advents-pynten inn i Halloween-pynten som preger alle butikken i oktober. Forkastelig. Når avsmaken har lagt seg, så begynner uro og stress å melde sin ankomst. Hodet mitt vet hva vi går i møte, og jeg har ingen oversikt, kontroll eller lure løsninger på kalendre og gaver. Den følelsen lammer meg ganske lenge. Helt til jeg får laget lister, samlet inn julegave ønsker, og bestilt de fleste gavene på nett. Da kan jeg skimte at jeg koser meg og kan glede meg over at nå er vi hvertfall i gang.  

Men den ulmende vissheten om at bilde-kalenderen for 2024, som er fast gave til nære, må være laget før supertilbudet hos Foto Knutsen løper ut, tikker og tikker i bakhodet, slik at jeg kan kaldsvette ett par kvelder før jeg sovner. Men når den endelig er sendt avgårde, så er jeg skikkelig stolt av meg selv, nesten slik at jeg må poste ett hurra-innlegg på snappen, bare for å dele gleden.  

Men den gleden blir fort knust av advents-kalender styret som skal begynne 1.desember. Og alle rampe-nissene i monitor gjør meg rett og slett kvalm. Kjære gode mor, vær så snill, kan vi legge den død? Hvor ble det av den enkle, lille påminnelsen om at vi nærmer oss dag for dag et julebudskap som forsvinner i nisser, pakker og pinnekjøtt? Barna våre lever i en lekeland-verden, hvor de ikke lenger kan være takknemlig og stolt over å ha trukket et enkelt bibelvers til minne om julebudskapet, og kanskje en liten sjokolade bit. Hjelp, adventskalender businessen har tatt helt av, etter min mening.  

Ok, så mens jeg prøver å tviholde på det enkle, og ikke la meg vippe av pinnen av kjøpepresset og bakepresset og kosepresset som tyter ut i SoMe kanalene, så får jeg dårlig samvittighet for at jeg ikke pynter og endevasker huset før jul, lager kreative nok gaver og julekort, eller baker karameller og sorter i alle slag.  

Men når hellig dagene endelig nærmer seg, og jeg tvinges til å bli ferdig med alle forberedelser, så kan jeg kjenne på at jeg gleder meg til å se tantebarna åpner gaven jeg har kjøpt, og se barna mine skinne opp når de får akkurat den ene tingen de ønsket seg. Men mens jeg gleder meg litt så kommer jeg på at jeg har jo hatt samme julekjole i 7år nå, og skulle ønske jeg kunne finne noe enkelt, billig som er behagelig å gå i. Og så ser jeg jo at lillebror sin finbukse er for liten, igjen. Og jentene som nå er tenåringer vil ikke gå i julekjolene de har hatt de siste årene. Vi må vi rushe ut før butikkene stenger og bruke de pengene vi nå er tomme for. Og når juletre og julematen skal handles så må det skrapes sammen, pante de siste flaskene, og telle på hver en krone for at vi får det absolutt viktigste. 

Hjelp, dette ble kanskje en veldig mørk skildring ser jeg nå. Men slik har mange av mine juler vært. Og nå vet jeg ikke hva du tenker når du leser dette, kanskje du kjenner deg litt igjen, kanskje du syntes jeg overdriver helt og er for negativ, eller kanskje du ser hva jeg vil frem til? 

For hva handler egentlig “jul med din glede” om?  

Skal alle disse handlingene og tradisjonene gi oss glede? Ja, kanskje det gjør det for noen. Jeg blir bare stresset.  

Det jeg har lært, og stadig må lære på nytt og nytt. Hvorfor gjør vi alt dette? Hvorfor feirer vi jul? Jo, vi feirer at Jesus gikk ned fra tronen sin for å bli et menneske som skulle redde oss alle fra kaoset. Så hvorfor kan vi ikke stoppe litt opp, og kjenne på dette. Hva betyr dette for deg midt i julekaoset? Hvordan ser gleden din ut? Tar du imot det han gir deg? Minnes du det store underet av at vi ble kjøpt fri, vi trenger ikke streve mer. Hvordan ser det ut for deg i dag?  

Vi kan sette oss ned, midt i all skitten, gavekaos og juleverksted. Legge fra oss press og jag, og ta imot den freden og åpenbaringen som Han gir.  

Det tror jeg er det viktigste vi kan gi videre til barna våre denne julen <3  

Velsignet god julehøytid, må dere alle kjenne på freden i å ikke få til alt som forventes og ønskes.